Det vanskelige første innlegget.

Jeg har visst begynt å blogge. Og dette innlegget har skapt litt hodebry. Hva skriver man egentlig i sitt første blogginnlegg? Det føles som om dette burde inneholde noe momumentalt. Noe nyskapende. Noe verdig en fanfare og/eller en parade.

Det blir det ikke. Og det er helt greit. Perfeksjonisten i meg ligger slumrer under dyna. Sånn blir det når en står opp klokken 5 om morgenen for å vaske andre sine gulv. Ikke alle deler av meg orker å stå opp av senga om morgenen.

Det er bare 3 dager igjen som vaskedame nå. Og jeg gleder meg stort til å få en normal døgnrytme igjen. Men hva jeg skal jobbe med fra og med neste uke vet jeg ikke helt. Det er helt greit. Den delen av meg som bekymrer seg for sånt ligger også og drar seg under dyna.

Men jeg har uansett lovt meg selv å ringe et vikarbyrå senest på torsdag. Om jeg ikke hører noe om de jobbene jeg allerede har søkt på. Eller fotokarrieren plutselig skyter fart.

Men enn så lenge sitter jeg her. Med laptopen på fanget og blogger for første gang. Det er ikke verst bare det.